Jukola 2005: etappe for etappe
|
|
|
Av Jukola- og Venla-lagene, 02.07.2005 19:00
|
|
Tyrvings tre lag i Jukola og Venla ble gjennomført på en god måte, og resulterte i plasseringene 100 for damelaget og 46 og 274 for herrelagene. Med det ble Tyrving 7.beste norske herrelag og 10.beste norske damelag. Nå er stafetten over og o-festivalen er neste stafett det satses på. Men Venla og Jukola går videre som skrivestafetter, der alle 18 løperne på Tyrvings lag skriver om sin etappe. Det blir lagt ut minst en etappe hver dag.
|
Venlojen Viesti
1.etappe
Etter at jeg ble hengende etter på første etappen på tio, hadde jeg lagt en ny plan for første etappen denne gang. Planen var å ha full fart ut fra start for å unngå å tape mange plasser de første 100 menterne, og starte å lese kart rett før vi dukket inn i skogen. Da blir det færre å løpe forbi senere. Taktikken gikk ikke helt som planlagt. Etter noen få meter, snubla løperen foran meg, og to løpere til snubla i henne igjen og gikk rett på trynet. Jeg klarte å unngå å tryne, men havnet plutslig et stykke bak. "OK, så blir det forbiløping denne gangen også" tenkte jeg da jeg løp inn i skogen bak en noe eldre dame med rosa tights.
I starten stresset jeg litt, og hadde problemer med å komme inn på kartet. På grunn av forkjølelse har jeg ikke løpt orientering siden pinse, og jeg følte jeg manglet litt av denne "Dette kan jeg"-følelsen. Havnet litt for langt til høyre for første post, nesten på feil gafling (skulle ha 35, kom rett ved 33 for de som har kartet). De tre neste postene gikk greit, men jeg brukte mye krefter på å løpe forbi. Så da jeg kom til drikkestasjonen tok jeg meg tid til å drikke drikke litt, og få litt vann i ansiktet. På vei til 5. skjedde det jeg trodde var umulig på en så stor stafett. Jeg løp i en gruppe, leste kartet og så at vi skulle opp en skrentrekke. Dro litt ut til høyre, tenkte at det kom til å bli kø opp skrentene der alle løp opp. Plutselig så jeg ikke èn eneste løper i skogen! Litt nervøs ser jeg på kartet for å understreke for meg selv at jeg er riktig sted. Joda, jeg vet hvor jeg er, løper litt bortover bergene. Rett før jeg går inn i posten, kommer en stor gruppe inn i posten fra 90 graders feil vinkel. "Der tok jeg noen plasser" tenkte jeg, og løp videre i full fart. Kanskje tenkte jeg litt for mye på farten, for på vei til neste post mistet jeg plutselig kontrollen og kom inn i feil gaflingspost. Jeg måtte løpe noen meter i mot strømmen av løpere fra min post, og tapte nok noe tid på det. De neste tre postene gikk alt på skinner. Ingen bomming, ingen nøling, og det var faktisk mulig å løpe forholdsvis fort i feltet som nå hadde sprukket litt opp. På vei ned til tredje siste post hører jeg en løper som puster og peser noe værre bak meg, og da hun kaster seg foran meg og stempler på posten ser jeg at det er Balchen fra Bækkelagets førstelag. "Så er det ikke bare jeg som har sleivet litt ut i her" tenkte jeg, og prøvde å følge farten til Balchen. Selv om jeg måtte slippe Balchen, klarte jeg å holde en bra fart rett i de neste to postene, og startet opptimistisk på en spurt inn til mål da jeg plutselig husket innløpet. Det må vel være det værste innløpet jeg har løpt noen gang. Langt og kjedelig i den værste solsteiken. Det føltes som om jeg kunne besvime når som helst. Men jeg fikk til slutt gitt kartet over til Ingrid.
Alt i alt er jeg ganske fornøyd med løpet, selv om jeg vet at jeg kan enda bedre. Jeg var nok litt preget av å ha vært syk i tillegg til at jeg havnet litt for langt bak i starten. Men jeg gleder meg stort til stafetten på O-festivalen, der skal jeg gi alt.
Takk for en fin tur, og takk til Ingunn som spurtet inn til plass nummer 100 slik at vi til og med ble nevnt over høytaleren :-)
Dagrun
2.etappe - Min Venla debut!
Jeg trippet i oppvarmingsfeltet veldig varm, og en smule spent. Inni meg gikk jeg igjennom hva jeg skulle fokusere på under løpet.
Plutselig kom teten og den første køen strømmende innover innløpet, og ikke lenge etter fikk jeg øyet på Dagrun.
Jeg fikk kartet i hendene og løp mot startpost. Jeg hadde et ganske langt strekk til 1. post og valgte den ”trygge” stien til venstre. Jeg passerte det åpne feltet, og tok av i stikrysset. Jeg havnet først i feil gafling, men skjønte med en gang hvor jeg var og fant min post ca 30 meter lengre til høyre. Ikke så mye tid tapt. De tre neste postene gikk kjempefint –var bare å følge på i køen…
På vei til 5. posten løp jeg forbi drikkestasjonen, og fulgte et fint tråkk som jeg trodde gikk i retning av posten. Det var ikke så mange rundt meg nå lenger. Jeg løp over steinuren og så den oransje og hvite skjermen, men det var ikke den jeg skulle ha. Søren!! Jeg skulle ha vært mer nøyaktig og ha hatt mer kontroll. Nå var jeg helt alene, og prøvde å finne ut av hvor jeg var… To poster (som jeg heller ikke skulle ha!) og 5 min senere fant jeg 5. posten min, og en hel haug o-løpere.
Så var det bare å følge køen igjen og spikre de tre neste postene
I slutten av løypa var det folk overalt, og alle løp i forskjellige retninger. Jeg kom i feil gafling på to poster, og tror nok jeg tapte et par min. på det Når jeg løp innover det lange innløpet, var jeg egentlig ganske skuffet over at jeg hadde bommet så mye. (ca 7 min) Men jeg hadde jo ikke selv forventet at jeg skulle løpe et feilfritt løp.
Til slutt ble det 46 min. på 5,2 km –noe jeg selv synes ikke er alt for ille. Det var nydelig i Finnlands skoger, og Jukola var herlig! Jeg håper det blir tur på meg til neste år også!
Ingrid
3. etappe
Da vi kom til samlingsplass begynte jeg å grue meg litt pga. varmen. Kroppen min fungerer dårlig i varme og jeg var redd det kom til å bli tungt. Heldigvis skyet det litt over før jeg startet og under løpet regnet det faktisk litt. Det var deilig! Fikk en litt dårlig start på løpet, bommet ikke, men hadde dårlig flyt og nølte veldig. Tapte derfor litt tid på de to første postene. Det løsnet imidlertid litt etterhvert og jeg syntes jeg løp ganske fort. Til fjerde post hadde vi et litt lengre strekk, ble med en klynge som lå litt for langt til høyre, men tok meg inn et stykke før posten og brøt ut av klynga og gikk rett i posten. Litt ut på det neste strekket møtte jeg resten av klynga som kom motsatt vei inn i posten. Det var morsomt! De neste postene gikk greit bortsett fra et litt dårlig veivalg til 7. post. Sleivet også litt på 8. og 9. pga. at jeg begynte å bli sliten og litt ukonsentrert. Tapte litt tid på et dårlig veivalg til 10. post. Den største bommen kom imidlertid også denne gangen (som på tio) på nest siste post, hvor jeg var kjempe redd for å bomme og derfor bommet. Etter å ha løpt opp det mega lange oppløpet kunne jeg sende Ingunn ut som nr. 125 etter å ha løpt opp 70. plasser. Var egenlig ganske fornøyd med løpet selv om det ble litt smårusk, unngikk jo de store bommene og syntes jeg løp et ganske bra løp til meg å være:-)
Sunniva
4.etappe
mangler - løpt av Ingunn Weltzien
Jukolan Viesti - Tyrvings 1.lag
1.etappe
Fiaskoen fra ifjor måtte unngås, suksessoppskriften fra to år tilbake måtte finnes fram igjen. Alt var som det pleier å være. Massevis av folk i oppvarmingsfeltet og en nervøs stemning blant de fleste. Benyttet oppvarmingen til å forberede Bjørn på hva han hadde i vente og håper han fikk noe ut av det. Jeg fikk i alle fall repetert mine oppgaver for natten. Fort ut til startpost, for så å legge seg i køen og ikke mase for mye med å plukke plasser i starten. Kom uvanlig godt ut, noe som nok skyldtes at starteren var litt utålmodig på avtrekkeren, og var helt i tet inn i skogen. Hadde desverre ikke fått sett nok på langstrekket til 1. og kastet bort halvannet til to minutter gjennom et tett grøntfelt før jeg kom meg ut på veien. Plukket et utall plasser sålenge det var vei og vel inne i skogen var det tilbake til planen og inn i køen. Spika kontrollen og kunne fortsette å avansere i køen på veien mot 2.post. Fortsatte med å gå rett i postene, og følte etterhvert at dette var kvelden jeg ikke kunne bomme. Selv om jeg var rimelig langt fremme i køen ble det stadig tusling når vi kom inn i sakteregående terreng. Ikke før etter nærmere 2/3 av løypen (gafling etter et parti med mmye kortstrekk uten gafling) løste køen seg opp og jeg kunne endelig få strukket ut steget litt. Orket å løpe inn det som dukket opp av rygger, men å avansere videre forbi og plukke neste var desverre litt mer enn jeg orket denne natten. Da fikk jeg heller ta dem på orienteringen, være på vakt nå gaflingene kom og ikke sleive en meter. Motorveiene jeg hadde løpt i på starten ble til små tråkk og følelsen av å være langt framme kom sigende. Det samme gjorde trøttheten og krampene. Men nytter ikke å sløve med kartlesingen nå, da blir det bare lenger å løpe. Så mot slutten dukket endelig de velkjente draktene til storklubbene opp. Bækkelaget, KOK og Halden var under kontroll :) De som hadde mast seg framover i feltet i starten hadde fått føle smerten og konsekvensene... Dette var kvelden da sikker orientering kompenserte for en middels treningsvinter/vår. Til og med mot sistepost førte en kjapp titt på kartet til avansement i køen; en liten sti parallellt med en kronglete kraftledning og vips, 15 mann passert. Så får vi bare håpe at neste sesongoppkjøring ikke blir like dominert av skader, så skal jeg ta de resterende 44 lagene mot slutten av neste års første-etappe..
Torbjørn
2.etappe - Da alt gikk åt skogen……!!!
Ettersom jeg ikke var med i fjor gledet jeg meg veldig til årets Jukola. Nok en gang var 2.etp tildelt meg, og både jeg og resten av laget var vel spent på om jeg kunne kopiere løpet fra 2003 (11.plass ved veksling, 3,42 min bak ledende lag)!!!
Forberedelsene har vært bra med en skikkelig gjennomkjøring med Ultralang NM og intervaller, samt de sedvanlige rutinene på vei bort og på selve løpsdagen. ”Sagkrakken” forsvant ut i skogen kl. 2300 og jeg var veldig gira på at han skulle få til et fantomløp. Han levert varen til gangs (2 min bak, og inn som nr. 45.lag i enn lang kø), og vi kunne vel ikke fått noen bedre start enn dette. Dette måtte jo gå. Jeg har jo ikke akkurat rota meg bort de siste 3-4 årene i Tio- og Jukola sammenheng. Men slik gikk det ikke denne gang, dessverre…..
Skal ikke kommentere løpet mitt for mye (men litt skal dere få), men heller fokusere på det fysiske og mentale. Langstrekk til 1. og køen på 50-60 mann legger ut. Noe veivalg rundt er det ikke snakk om, men kun ligge i tråkket og køen og sjekken kursen, og registrere, og prøve å forsere litt i feltet. Noe som faktisk ikke var så lett. Merket fort at da gikk det en del krefter. Var helt med inntil det gjensto 50-100 m til posten. Kommer inn i grønten og er i tvil om klynga ligger høyt nok oppe i lia. Litt ukonsentrert og mye mennesker og stor fart passerer jeg 1.post med 5 m. Alle ser ut til bare å løpe på, og forvirringen kommer. Jeg har jo ikke sett noen som stempla, men jeg mente at den burde være her… Jeg blir stressa, og løper oppover, og havner oppe på den store stien, over 100 m for langt. Drar tilbake igjen, men roter meg bort i grønten igjen, før jeg til slutt øyner posten, og husker faktisk at her var jeg jo f… meg i stad!!! Hel….! 4min bom! Hele køen er borte, og jeg er alene. De neste postene går greit og jeg tar igjen noen få løpere, bl.a. Fossum!!! Er det mulig, tenker jeg.
Til 7.post krysser vi elva, gjennom noe bush og over hogsten. Gjør en parallellfeil og blir med til feil gaflingspost. 2min til går! Dette er ikke min dag. Etter det går det greit til 10. Mot 11. er vi noen få mann, men vi stusser om vi er nord eller syd i forhold til skrenten. 30 sek. Mot 14.post ville det naturlige veivalg (hvis en var alene) å dra rundt påvei til høyre, men nei, klynga drar rett på, opp og ned og opp igjen over et tungt hogstfelt. Nok en gang svikter konsentrasjonen og jeg blir med til feil gaflingspost. Skjønner fort hvor jeg er, men klarer ikke å prikke den for det. Kommer litt for langt ut på ryggen, og nye 2,30 min går. Begynner også å bli sliten. Vi krysser veien mot 15, og klatrer opp på åsen. Retningen stemmer bra synes jeg fortsetter. Roy Kristiansen, OSI, roper bak: ”Kode 119 Geir!” – ”Ja…Nei… først skal jeg ha 170.” Skjønner at jeg ligger for langt til høyre og dreier venstre og tar posten. Gikk nye 30 sek. De neste går greit, men inn mot 19. er jeg nok en gang med til feil gaflingspost, og igjen møter jeg Roy. Vi går rett i hans post, og i ren fortvilelse roper jeg: F…, hvor er jeg nå da? Da hadde Roy stempla, og var på vei ut av posten. Han hører meg, snur og peker på kartet. Snakk om å vise barmhjertighet! Det var på denne gaflingsposten J.Moe fra KOK la igjen 7min!!! Jeg finner posten relativt greit etterpå, men det gikk nok 1min. Fortsetter inn til veksling sliten og utrolig forbanna og irritert på meg selv. Det var den stafetten, tenker jeg. Ødelagt for hele laget…. Jeg vekslet som 106.lag, 13,51min bak. Etter veksling ser jeg J.Moe. Ikke særlig høy i hatten, han heller…..
Men hva gikk egentlig galt? Hvorfor svikta konsentrasjonen? Hadde jeg rett fokus? Eller var jeg for opptatt av å kopiere 2003? Ville jeg for mye?
Motivasjonen var det ikke noe galt med, men jeg tror nok at jeg ville for mye, og skal ærlig innrømme at etappen fra 2003 satt litt for mye i hodet. Ville jo ikke skuffe de andre på laget. Men jeg skulle nok ha lagt den til side og rettet fokuset bare på denne oppgaven. Mimre om gode løp kan en jo gjøre ellers. Vet ikke om en kan snakke om uflaks i orientering. Det er jo hav en gjør det til selv, men for eksempel ved 1.post burde jeg helt klar ha vært ekstra skjerpet. Så jeg håper at både jeg og andre som leser dette kan ta lærdom av mitt løp!
Apropos etter veksling; Hvorfor var ikke støtteapparatet med våre lagledere og tok imot en løper etter veksling? Jeg så ikke en sjel, og vi hadde faktisk med 3 stk. Personlig synes en lagleder bør være der, uansett hvordan det har gått, i det minste for å komme med noe drikke og evt. overtrekksjakke! Kanskje spesielt når en har løpt dårlig. Mulig de tenker at han har sikkert ikke lyst til å prate med noen… Det er ikke godt nok. Det er i slike stunder at en faktisk kunne trenge noen.
Geir
3.etappe - Den korte "longa"
Jeg skulle ha den lengste etappen, som jeg liker å kalle longa, selv om den bare en en km lengere en nest lenste (1st). 14km er en skikkelig distanse, og jeg burde nok vært i litt bedre slag enn det jeg var, men pga av kneskade og litt sykdom hadde jeg ikke fått gjort det jeg ville i forkant. Alikevel, dette er ikke noe å gjøre med, så jeg syket meg opp, noe jeg er veldig god på, og var klar for å gi full gass hele løypa. Jeg tenker ikke på så mye spessielt når jeg skal ut på nattetapper, eller stafett! Det eneste må være å bruke farten til andre løpere hvis sjansen skulle by seg, og det gjorde den til de grader i år!! Løpe fort i den retningen jeg har bestemt meg for og kontrollere med steiner, figurgrenser, stier og annet som står avmerket på kartet. Vanskligere er ikke orientering.
Geir var ikke helt fornøyd, og jeg skal innrømme jeg drømte at Geir skulle komme seg litt bedre gjennom etappen sin enn det han gjorde. Allikevel synes jeg ikke det var så alt for ille, og farten til en Kevelan Rasti-type jeg løp ut med var hvertfall helt utmerket - dvs, litt fortere enn behagelig! Tørbjørn sa at venstre veivalget til 1st lønte seg så jeg tittet ikke på kartet en gang og hoppet elegant ut på veien og durte av gårde. Høy fart hele veien inn i posten, mye takket være enorme tråkk fra 1st og 2nd! På vei opp den bratte bakken mot 2nd post fikk jeg en gutt ved navn A.Nordberg i ryggen, men han var vist fornøyd med tempoet og ville ikke foran meg før etter 1 km.
Det var første melde, TV post, 4km løpt, og Nordberg stemplet 2 sekunder før meg. Hva gjør man så? Kroppen fungerte godt, bare fløt av gårde og det var strengt tatt ikke noe valg. No Respect. Dette er gutter jeg skal slå om et år, så da kan jeg ikke la en slik sjanse gå fra meg. Jeg ble med på tur, og det viste seg at det ikke var så ille å henge med. Jeg hadde full kontroll på orienteringa. Lengst ute i løypa skjedde det alikevel. Jeg ble sliten! Ingen tråkk lenger, bare tung lyng, og noen skikkelig sure bakker gjorde at Nordberg fikk en liten luke, som til slutt ble stor.
Jeg hadde greid å henge på ca.8km og jeg var alene i skogen. Det å bli alene i skogen er for meg ikke noe problem, å finne frem greier jeg vel så bra på egenhånd. Det var bare det at nå forsvant farta også! Det gikk brukbart noen km til, men de siste 4 var grusomme. Noen stoore hogstfelt og ekstremt gjørmete tråkk ødela for meg! En kjempesprekk, jeg tror jeg hadde vært foruten uten skade ukene før Jukola.
Frem til 8km hadde jeg løpt likt med teten, men på de siste 5 tapte jeg utrolige 10 minutter! 3 min på småsleiver, og resten på løping, eller rettere sagt - gåing! Avanserte allikevel totalt 33 plasser og vekslet som nr 73, 23minutter bak tet.
Å benytte seg av løpere er helt genialt hvis man er i form til det! For meg, akkurat i natt, spørs det om jeg hadde tjent på å ta det litt roligere, for å kunne stå distensen ut, men jeg må allikevel innrømme at jeg ikke angrer ett sekund! Å benytte seg av en slik sjanse som jeg fikk i natt er et must! Det er dette Geir er flink på! Og Geir, slik du opplevde på 1st post er uflaks! Hadde tilfeldighetene gjort det slik at Torbjørn spurtet opp enda flere plasser i innløpet, hadde du kanskje sett at noen hadde stemplet på 1st og du hadde vært med helt rundt! Uflaks er dumt, men det er slike tilfeldigheter vi må trene på å unngå. Halden er best på dette, KOK har ikke snøring på dette, og vi i Tyrving har fortsatt en del å hente på det!
46.plass er bra! Neste år har vi TS, GH og AT på de 3 første og er inne topp 15!
Christian løp rått, og bra nok til å henge på KOK inn, så jeg må påta meg skylden for at vi ikke fikk være med KOK-toget inn i mål! Rostrup spurtet jo knapt, så jeg er sikker Audun hadde tatt han;-)
Se Anders sine kart med veivalg her.
Anders
4.etappe
Litt tunge ben i mai/juni ble kurert med noen kortintervalløkter frem mot Jukola og så var jeg klar. Etter litt forsinket ankomst og en ekstra tur til bilen for å hente teltet var jeg først på plass i posen 2,5 timer før jeg skulle opp igjen, men jeg har løpt fort på lite søvn før og lot meg ikke stresse.
Var forberedt på å gå ut tidlig og sloss med kanonene, men da Geir og Anders lot vente litt på seg, ble det reprise på taktikken fra TiO. Full pine, selvstendig og sikker orientering og drite i alle andre. "Jeg er best i klynga uansett..." Plankekompass og Jukola passer fint sammen. Kartet brukes til å ta ut kurs. Finn et tråkk som passer med kursen og løp til du ser posten...
Nei da, jeg brukte kartet litt også. Hadde en liten gruppe løpere rett bak ut fra start. Etter litt testing i skogbrynet og nervøs diskusjon med meg selv hadde jeg lempet av meg alt som het lysutstyr rett før start. Det var litt vondt å se kartet mellom trærne til 1.post, men kompasset så jeg og det var nok. De andre dyttet fint i ryggen og farten ble satt høyt for å
beholde initiativet i gruppen. Jeg liker å dra klynga. Da føler jeg meg god og orienterer mer konsentrert. Om å gjøre å ikke bli passiv eller defensiv. Kom fint inn på kartet på veg til 2.post. Prikket 3. og 4. med nøyaktig kompassløping. Ble med et tråkk fra 1-3 etp litt lenge på veg til 6., men fikk fin innløping og faktisk en veldig bra strekktid. Holdt trykket på løpingen og forserte i den bratte bakken mot 7. Fokus ble holdt på selvstendig orientering og på hva som gikk fortest. Plasser var uinteressant og løypa for kort til å bekymre meg om å bli for sliten. Lot klynga dra sin egen veg mot 9. Som vanlig en full stopp 20m før posten for å sikre - og så spik i igjen.
Mot 11. kom dagens "største" feil. Jeg så på klokken på stien og begynnte å regne på tiden istedenfor å følge med. Pluttselig merket jeg at stien var borte. Jeg hadde blitt med mot feil gafling og tatt av alt for tidlig. Mistet både trykket og selvtillitten. Fant i og for seg de neste par postene uten bom, men var mer deffensiv fysisk og tapte nok noe tid i bush og skrenter. Endelig tilbake i åpent lende på 13.post fikk jeg opp dampen på nytt. En gruppe med et par mann jeg kjente igjen fra tidligere krysset på tvers. "Enten bommer de eller så har de annen gafling. Her er det jeg som bestemmer! - og der er min post." Slavisk kompassløping over flatene mot de 2 siste postene og så oppløpet. Sinnsykt langt og stiv i beina, men nå var det bar å gi gass. Visste at Anders hadde stemplet i mål 23.?? bak og fikk ekstra krefter når jeg rundet svingen og så målklokken slå over til 24.00. Fort konsentrert og selvstendig var oppskiften - og den hadde virket...
Plukket ned Vegards kart fra planken, sjekket startnummer og etp og brettet det for ham, men..!!! Dette er da en helt annen løype enn jeg hadde! Stoppet opp og sjekket postbeskrivelsen. Jo - det står 5.etp og 7,5 km. Da får han få det, da. "Det var da veldig til gafling, tenkte jeg, men Vegard fikk kartet uten mer forsinkelse og forsvant ut mellom trærne.
Bole
5.etappe
Jukola ser man alltid fram til, og min første Jukola-stafett for Tyrving var intet unntak. Var fornøyd med å "kvalle" for førstelaget etter et bra gjennomført uttakningsløp - jeg synes det er morsomt å faktisk måtte bevise noe for å komme på laget (har ikke alltid vært nødt til det...)
Så til selve stafetten. Løp alene de første par postene, det gikk helt fint. Havnet så i en klynge med en del andre lag, blant annet Ulricehamn og Halden 3 (som lå foran Halden 2 på det tidspunktet). Lå fremme og dro klynga en stund, men etter passering av en grøntfelt og et sinnsykt tungløpt hogstfelt
lot jeg høyst frivillig et par andre komme fram og dra. Det føltes bedre å ligge i klynga og kontrollere. Nå var vi faktisk ute på en lengre sløyfe uten gaflingsposter, men det visste jeg jo ikke, så jeg var hele tiden forberedt og fulgte godt med. Klynga holdt bra tempo og spikra postene. Måtte etter hvert slippe flere forbi meg, ikke fullt så frivillig denne gangen. Hang likevel greit med til første radio (etter 5 av 7,5 km!) og hadde på det tidspunktet ikke tapt plasser og ikke alt for mye tid til teten. Bra så langt!
Like etter radioposten er det en tøff motbakke på sti, og jeg begynner for alvor å merke tempoet. Kjører på det jeg kan for å holde noenlunde følge over bakketoppen, og inn i posten... Shit! Feil post! Drar videre mot høyre før jeg innser at jeg egentlig skulle bare noen få meter til venstre, taper 2 minutt. På vei tilbake til posten møter jeg Espen som er på 4.etappen for andrelaget. Mister klynga, men kjører på videre alene. Får 1 minutt bom til noen poster senere. I det minste går avslutninga greit og jeg klarer å kjøre på bra selv om jeg var sliten tidligere. Passerer Espen igjen på slutten, velger riktig sistepost, og så er det bare det sinnsykt langt oppløpet før jeg kan sende Nicholas ut på sin etappe. Vekslet noen få plasser lenger ned enn jeg løp ut. Det i seg selv var vel ingen katastrofe, men jeg tapte for mye til teten. Har tenkt en del på den første bommen, hvordan jeg kunne unngått den. Hadde vært "på hugget" og bra konsentrert lenge mens det ikke var noen gaflingsposter, og når det endelig kom en gaflingspost så bommer jeg. Det føltes litt bittert. Men jeg bommer fordi jeg blir for sliten i motbakken før posten til at jeg klarer å være skjerpa. Så faktisk burde jeg vel heller latt klynga få litt forsprang der, spikra posten på egenhånd og dermed passert de i klynga som bommet. Var jo heller ingen bombe at det kom en gaflingspost like etter radioposten. Men du verden så vanskelig det er å la klynga gå når du tror du kanskje kan henge med videre... Da ble det altså et "midt-på-treet-løp" for min del, men sluttresultatet synes jeg vi skal være fornøyd med. Så skal jeg komme enda sterkere tilbake senere...
Vegard
6. etappe
Etter at en hektisk eksamensperiode ble avsluttet på onsdag 15/6 var det bare å glede seg til Jukola. Trening hadde kanskje vært så som så med de siste ukene, men nå skulle sommerens fysiske utskeielser sparkes igang med verdens største orienteringsstafett. Turen bortover til Finland forløp som
normalt og samlingsplass ønsket oss velkomen med kjempefint vær. Etter en avslappende ettermiddag i finværet og en tidlig retrett til soveposen stod jeg opp på den tida på natta som du vet finnes, men skjelden faktisk opplever. Etter noe venting i vekslingsfeltet var det min tur til å føre Tyrvinglaget rundt i de Finske skoger. Løpet mitt gikk forholdsvis bra med en bom på et høydepunkt i et noe uoversiktelig grøntfelt som viste seg å være ca 30 cm høyt når jeg til slutt fant det etter noe over 2 minutters leting. Jeg var alene i skogen store deler av etappen, men kom sammen med en del løpere mot slutten. Noen av de siste strekkene på høyden etter den siste drikkeposten ble løpt noe kaotisk sammen med flere løpere på min etappe, men jeg klarte meg gjennom uten større tidstap. Så var det inn til mål å få levert kartet til Audun slik at han kunne avslutte ballet for oss.
Nicholas
7.etappe
Jukola er en kjempe morsom og kul stafett, både fordi det er en fin tur med båt og det hele. Men også fordi været ofte er knall, terrenget er fint, og finnene er dyktige på dette med organisering og gjennomføring av o-løp.
Mitt mål for stafetten var å løpe en god 15 kilometers etappe, og være selvstendig og offensiv hele veien. Og i motsetning til tidligere år ville jeg prøve å fokusere på orienteringen i stedet for plasseringer og etappetid. Mot slutten av etappen ville jeg prøve å legge inn et ekstra gir. Hvis jeg kom til et spurtoppgjør skulle jeg avgjøre de siste 200 meterne.
Oppvarmingen gikk fint, og jeg følte meg ganske pigg og motivert. Problemet med drikke ved start og stipulert vekslingstid løste jeg enkelt ved å ha drikke belte og kommunisere med laglederne over gjerdet. Jeg må si jeg trippet ganske utålmodig da jeg så NTNUI, FSK, Wing og Halden 2 løpe ut før meg. Men til slutt kom Nicholas og jeg la i vei på mine 15 kilometer. De første kilometerne ble veldig rotete, preget av mye vingling og slurv. Etter en større bom på sjettepost var egentlig kvota brukt opp, og det gikk også bedre derfra og inn. Synes jeg tok gode veivalg på de lengre strekkene, og hadde god kontroll inn i postene. En postbom ble det, men den ble ikke større enn 40 sekunder. Beina var dessverre ikke særlig pigge, det pleier de heller ikke å være på slike tidlig-på-morgenen-etapper. Terrenget var tyngre enn det så ut som, for det var bitvis mye kvist og høy lyng og myrene var tunge og våte.
Mot slutten ble jeg tatt igjen av Erik Øhlund og tempoet steg betraktelig. Jeg klarte å bite meg fast og stemplet først på de fleste postene, fordi jeg hadde best kontroll. Mot siste post hadde jeg føringen, men dro for langt til høyre og fikk en 15 sekunders bom. Urutinert og to plasser tapt. I spurten tok jeg en del innpå Sävedalen, mens Ulricehamn holdt avstanden. Øystein Østerbø, som hadde bommet på nest siste, prøvde å komme opp i ryggen min i starten av innløpet, men jeg holdt heldigvis unna. Plassen foran Wing i år også! Kanskje vi klatrer 20 plasser neste år også og kommer på plassen foran Wing, det hadde vært noe.
Audun
Jukola Viesti - Tyrvings 2.lag
1. etappe
Tiden i oppvarmingsfeltet ble, for uten å varme opp, brukt til å snakke med Torbjørn om hva jeg hadde i vente på første etappe i verdens største o-stafett. Målet med løpet var å komme meg raskest mulig gjennom løypa, uten særlig tidstap på orienteringen. Med 1300 deltakere på startstreken ville det ble trangt i skogen, og jeg hadde fått beskjed om å ikke stresse med å avansere i klynga i starten, da dette er mer slitsomt enn å ligge bak å kontrollere. Hvis jeg derimot hadde krefter på slutten kunne jeg heller løpe ifra da.
I starten turte jeg ikke annet enn å holde godt på kartrullen og konsentrere meg om å ikke snuble. På slutten av jordet like før startpost fikk jeg brettet ut kartet og sett på strekket til første post. Feltet delte seg i mange små køer, noen løp til venstre, noen høyre og andre rett frem. Jeg hadde sett meg ut et veivalg på en sti og løp i retning av den, som var til høyre. Det virket som om klynga tenkte det samme og jeg fortsatte i deres retning. Jeg holdt kursen og gled sakte men sikkert ut av køen. Jeg hadde kontroll over myra og det var ikke mange hundre meter igjen til stien. Men klynga hadde løpt en annen vei. Jeg stoppet og klødde meg i hodet mens jeg så på kartet, og retningen så ut til å stemme, men jeg var ikke helt sikker på hvor jeg var. Før start hadde jeg hørt at det kom til å være løpere over alt i skogen, men når jeg nå snudde meg rundt så jeg ingen løpere, og usikkerheten kom. Ikke lenge etter kom det en løper mot meg i samme retning som jeg hadde løpt, og jeg bestemte meg for å følge han. Vi kom inn på stien, ganske nøyaktig der jeg hadde tenkt. Nå som jeg var kommet ut på stien kunne jeg øke farten, og ikke lenge etter fant jeg posten. På vei til 2. post traff jeg alle de løperne jeg ikke hadde sett på 1. strekket. Herfra og utover ble det mest køløping, noe som førte til at jeg ikke fikk løpt i det tempoet jeg ønsket. Det var fortsatt langt igjen og jeg synes det var for tidlig å avansere i klynga, så lot de foran meg bestemme farten, mens jeg lå bak og kontrollerte og sjekket koder. Alikevel klarte jeg å gå feil i en gafling samtidig som jeg hadde gjort et dårlig veivalg, og tapte tid og plasser.
Det o-tekniske gikk veldig bra mot slutten. Da det var igjen 2 km følte jeg meg pigg nok i bena til å løpe forbi køen. Jeg bommet ikke noe og tok ut de kreftene jeg hadde på slutten.
Det resulterte i at jeg tok 140 plasser på siste halvdel av løypa. Det var herlig å for en gangs skyld føle seg pigg i slutten av et så langt løp.
Bjørn
2.etappe
Har skrevet langt før, så nøyer meg med en kort nå..
Jukola i år ble for meg en nedtur sett med o-tekniske øyne. Det har gått trått i det siste, men håpet på en opptur her, etter å ha løpt brukbart i forrige store stafett.
Slik ble det imidlertid ikke. På vei ut mot første, fikk jeg ikke helt kontroll på hvor jeg var, før jeg avr halvvis på strekket. Trodde likevel jeg skulle spike posten greit, men bommet bort et minutt eller to helt mot slutten av strekket. Videre gikk det greit helt til løypa nådde sitt vestligste punkt og skulle snu igjen. Der begynte foten å late som at den hadde tråkket over, og jeg måtte slippe klynga. Et par strekk senere, gikk jeg i feil gafling og tapte et par minutter til, før det hele ble toppet med å bomme bort 7 min på den før så mye omtalte nest sisteposten.
Jaja. Hva som gikk feil er et godt spørsmål, som jeg har stilt meg selv mange ganger gjennom våren, for jeg vet at jeg kan orientere, i alle fall et strekk eller to, men det å klare det et hlet løp virker sålangt umulig, men jeg regner med at det også vil ordne seg med tiden, bare jeg gjør noe med det. O-teknisk trening, eller veiledning for konsentrasjons hemmede er vel tingen. Noe må jeg finne på, for jeg vet at det ikke kommer av seg selv.
Sverre
Tiomila, Lang-NM og Jukola 3.etappe
Tiomila var årets første virkelige prøve på kneet og formen. Onsdagsturene i vinter hadde gått bra, men man kan ikke være helt sikker på hva som skjer på 2t nattorientering. Fysisk sett gikk Långa natten bedre enn forventet, og jeg var veldig fornøyd da jeg kom i mål etter en morsom etappe. På Ultralang-NM (uttales Lang-NM) hadde jeg ikke noe ekstra, men holdt jevn og fin fart - bortsett fra en dårlig periode ved sommerfuglene - og fikk et resultat i nærheten av hva jeg kan regne med iår. Jeg gledet meg derfor til å løpe den lengste nattetappen på Jukola.
De to ukene mellom Lang-NM og Jukola trente jeg bare to harde økter. Til tross for dette var jeg likevel var jeg veldig usikker på formen da jeg kom til Finland.
Til første post bestemte jeg med raskt for å løpe med minst mulig motstand, og veivalget på tråkk, sti og vei til venstre ble dermed opplagt. Jeg jobbet for å holde oppe farten, men det var tungt. Posten gikk jeg rett i, men ut av posten klarer jeg å plukke 2-3 koter unødvendig.
Hele løpet ble preget av sakte fart i bakkene, småbomming på postene og slit for å komme fremover. Bunnen var ganske stenete, det var stedvis mye bush. Kneet kjente jeg, men det var ikke det som var problemet. En klynge rundt halvveis ble utnyttet bra, men etter en stund skulle vi ha ganske ulik gafling. Også på det siste langstrekket ble det litt bom inn mot posten. Jeg orket ikke å både løpe (plassere føttene trygt), lese kart og orientere samtidig. Når dette gjøres adskilt blir flyten dårlig.
Hva gikk galt? Det meste tyder vel på at jeg ikke var restituert etter Lang-NM og påfølgende terrengtest tre dager etterpå. Mer søvn og mindre jobbing hadde nok være en bedre oppladning. Umiddelbart etter målgang på Jukola spiste jeg en middag, og fylte lagrene, og o-festivalen ble en mye hyggeligere opplevelse.
Ellers er det verdt å nevne at meldetider fra skogen kom umiddelbart på nett, at vekslingsspeakeren var byttet ut med en PC hvor man kunne se hvordan laget lå an, og på hvilken meldepost løperen foran sist hadde stemplet. VISA-betaling i kakekiosken tror jeg også det var første gang jeg har sett på et o-løp.
Henning
4.etappe
mangler - løpt av Espen Weltzien
5.etappe
mangler - løpt av Inge Gunnes
6.etappe
mangler - løpt av Eirik Nørstebø
7.etappe
mangler - løpt av Frode Konst
(02.07.2005)
|
|
|
