Orientering | Friidrett | Hovedstyret | Barneidrett

TIOmila: Etappe for etappe


TIOmila gikk siste helgen i april syd for Örebro, med seks Tyrvinglag på startstreken. Fire av lagene fikk godkjent resultat, og resultatet for disse lagene ble 40.plass for damelaget, 48.plass for herrelag 1, 152.plass for herrenes 2.lag og 89.plass for "det lovlige" ungdomslaget. Småpent.

Herrelaget



1.etappe: Anders Tiltnes



I November trodde jeg at jeg skulle løpe Longa. I Februar/Mars ble det imidlertid bestemt at jeg skulle løpe 1.etp. Skal jeg være pinlig ærlig skal jeg fortelle den egentlige grunnen. Jeg var litt lei av at vi de siste årene ikke hang med rundt i starten. Jeg mener ikke nødvendigvis at det er lett, men når vi snakker om å komme topp 30-40 i tio, må vi greie å henge med rundt på 1. etp.

Så var det bare å prøve å forbrede seg best mulig. Da var det naturlig å stille i de stafettene som våren før TIO bød på, uansett om det er 2 dager før EM-testløp eller ikke. En godt trent o-løper greier fint å hente seg inn på 2 døgn, så å ikke bruke 7-manna til forbredelser synes jeg er dårlig.
Jeg fikk med med SpringCup, 7-manna og Tyrinatta før TIO. I alle stafettene var jeg under 30sek bak førstemann inn. Og for å presiser: man greier det ikke i konkurranse, det man ikke har gjort på trening minst 1 gang tidligere! Og selv da er det ikke noen selvfølge, så derfor må man gjøre det mange ganger på forhånd. Dette er selve fundamentet i forbredelser. Videre må man finne ut hvordan man kan få en konkurranse-lik situasjon. Her er det mange varianter, men man lurer ikke seg selv om man gjør disse forbredelsene ved hjelp av konkurranser (ala SC, 7-manna og Tyrinatta).

Så med forbredelsene i boks, og en skikkelig god form på gang, var målet 3 uker før start å komme inn først, og helst noen minutter før neste lag. Grunnen til denne 'groteskt' høye målsetningen var at hele 1.etp i år gikk som natt. Dette mestrer jeg godt. I tillegg: 1.etp er en spesielt stressende situasjon, og legger man på enda et stressmoment i form av natt-orientering blir dette en spesiell øvelse jeg tror jeg mestrer spesielt bra. Et 3. moment var at ingen lag setter de beste løperne på 1.etp, og da bør målet være mulig med et godt løp. Uken før TIO ble jeg imidlertid syk. Formen var råtten, og jeg var ikke blitt helt frisk ved avreise til Örebro fredag morgen. Målsetningen gjennom denne uka ble derfor dramatisk redusert. Det var aldri aktuelt å droppe TIO, og dette har ingenting med at jeg er mindre seriøs enn andre, eller at jeg ikke prioriterer riktige løp. Løper ikke jeg TIO taper laget 15min, og det fortjener ikke lagkameratene mine. Det har noe med lojalitet å gjøre. På startstreken kl 22:55 lørdag kveld var målet enkelt og greit. Det var å ikke bli løpt fra, og være med køen inn. Jeg var redd for at dette, med en dårlig kropp, kunne bli veldig vondt, men med motto 'Take the Pain', håpet jeg det skulle gå.

Fokuset lå på: Retning, Løpe til riktig post og Hele tiden se den første løperen i feltet.

Løpets gang:
1. Helt rolig ut fra start. Hadde hørt mange hadde falt i ungdoms- og dame-starten og var ikke hissig på å tryne og ødelegge noe. Skogen var fin og det var ikke noe problem å løpe forbi utenfor stien til 1.posten. Merket fort at kroppen fungerte fint, og tenkte aldri mer på dette.
2. Retning. Hele feltet fikk en sleng, og jeg var med på det. Ikke noe stress og lå vel 20sek bak, men med øyekontakt til teten, på vei til 3.post.
3. Bare løping. (første radiokontroll, 17sek bak).
4. Langstrekk. Bare å følge køen. Den bestemte seg for en venstrevariant og det krever jo ikke så mye å la andre tenke for seg. Men så skjedde det noe spennende. På stien halvveis, etter en sving, velger de første å ta av stien. Jeg ligger som nummer 10-15 i køen, og er den eneste som velger å ligge på stien noen meter til. Jeg titter bakover flere ganger, men ingen velger å følge etter.... OK, natt-o kan jeg, og skal de bruke lang tid til posten kan vel jeg bruke kortere tid og mindre krefter, uten at jeg risikerer noe. Jeg løper derfor kontrollert bortover stien, over bekken, over hogstfeltet, over en sti, til venstre for høyden, over en ny sti ned i myra før posten og ned i skrenten på andre siden. Stoppet og stod stille akkurat 5 ganger, og stemplet på posten over et minutt før de andre. Det var helt svart, og jeg visste ikke hvor de var, men da jeg spurte 2 karer som stod i myra på vei ut av 4.posten om jeg var først sa de bare: -"Ja, kjør nu på grabben, dette greier du". På vei til 5.post tenkte jeg gjennom hva som kunne skje nå, og fant ut den eneste måten jeg kunne drite meg ut på nå, var hvis jeg sklei ut på kurs og lot de andre passere. Derfor løp jeg på kursen.
5. Fikk en liten sleng med fin fin kontroll med skrentene til høyre for posten.
6. Vanskelig. Sjekket kurs, men det ble litt feil allikevel. Jeg stod stille oppe på den gule kollen, og visst jeg var like ved posten. Så kom klynga. Vanvittig mange faktisk. Alle sammen faktisk. Og de så ikke posten. Det var ingen som brakk av og skiftet kurs, så ingen hadde vær på posten. De så jeg stod stille og "bommet". Derfor begynnte de også å lete. Å lete etter poster om natta er idiotisk!! Regel nr.1. Derfor stod jeg stille og så meg rundt (og dette er hovedgrunnen til at jeg var ensam i tet på TV-posten, 52 sek før neste). Plutselig, og sannsynligvis ganske flaks, så jeg det blinket nede i søkket til venstre for meg. Alle de andre gutta kom til høyre for meg, og dette er ganske kult: Jeg hadde sett posten, og visste de andre ikke hadde sett den. Jeg stod stille 5 sek så de andre skulle "rote" seg stikkelig fast i bommeritualene, før jeg skrudde av lykta, listet meg ned til posten, stemplet og forsvant i mørket. Uthvilt etter over et minutt hvile på kollen, satte jeg opp tempo.
7. Lett stein i søkk. Kjørte på og hev meg ut av posten.
8. Forenklet med myra. Kjørte max tempo ut til myra og rolig opp til posten.
9. Samme forenkling. Ned til myra og så fort at det lyste opp noe foran meg: TV-posten. Deilig. Denne blir lett, ser den jo allerede 300m unna. Så bak meg, og så ingen i den åpne skogen. Vet ikke helt hva jeg tenkte, men det var vel en form for gledesrus. Jeg kan bli ganske gira og snakkesalig av slike ting. Og på TV-posten var det mange hyggelige svensker jeg måtte hilse på. Hilste høflig til tilskuerne på samlingsplass, og løp videre. I etterkant har jeg forstått at denne lille gesten ble satt stor pris på, og det er jo koselig. Kostet jo ikke meg så mye.
10. Enkelt over myra. Stemplet og så bak meg idè ormen av lykter nådde frem til TV-posten. Har vel sagt det før, men dette synet er bare helt utrolig deilig. Fikk det med meg mange, mange ganger iløpet av denne perioden av løpet ,7 ganger faktisk)
11. Retning, myr, gaflingspost på liten myr. Stoppet opp og stod stille til jeg fant den lille myra på kartet (tok 2sek) og tok posten min. 2 sek tidstap. Auda ;)
12. Greit.
13. Siste kortstrekk før langstrekket og ganske greit. Bestemte meg for høyreveivalg. Ut på langstekket ser jeg bak meg enda en gang, og luka er fortsatt stor.
14. Retning over de gule ryggene, over bekken og grønntfeltet, og ut på den store stien. Men her var det slutt på moroa. Ble rett og slett for ukonsentrert av å løpe lenge på sti og tenke på hva jeg nettopp hadde opplevd. Glemte å lese kartet. Skulle finne en liten utydelig sti gjennom et grøntfelt, men fant den aldri. Derfor ble det 500 m i tett skog, og på posten var jeg tatt igjen og eventyret var slutt. Akkurat da var det litt bittert, for det var bare tullete å bli tatt igjen på denne måten.
15. Nå gikk det bare ut på å ligge i køen og lese inngang i postene, samt sjekke koder. Publikumspost, 9 sek bak.
16. Gaflet. Inne i skogen stoppet mange opp, og ingen ville ta føringa. Løp innom en gafflingspost, og så til min, som jeg var først på, sammen med Jostein Andersen KOK, men litt bak i køen.
17. Hele feltet dro langt til venstre, så jeg tok korteste vei og var først på posten.
18. OK.
19. Langstrekk. La meg i køen og lot dem ta ut veivalg i starten. Halvveis bestemte JostenA og jeg for å ta en høyrevariant, som de 2 eneste. Ut på jordet var det bare oss to. Men så kom køen ut av skogen. De hadde ombestemt seg ang. rett-på-veivalget. Gikk fint inn i posten og stemplet sammen med Anders Skarholt og JosteinA.
20. Gaflet. Gikk fin inn i posten, men havnet litt bak da gaflingen var litt lengere.
21. Ok, bare å løpe seg oppover i feltet.
22. Over hogsten og stemple. TV-post. 23.sek bak teten. Vinket til kamera ;)
23. Løp bare i køen, men skulle tatt en venstrevariant. Løp over kollen og fint inn i posten, men tapte nok 30sek på veivalget.
24. Stein. OK, litt feil retning, men det ordnet seg
25. Over hogsten. Koden var skrapet opp på kartet, så når jeg trodde jeg skulle til 166, men kom til 165 stoppet jeg opp. Litt panic! Måtte skyve vekk plasten, og så at jeg var riktig. Ergelig i forhold til å komme først i mål, for var helt fremme på 3-4. plass...
26. Nå var det bare å løpe. Tok 4 plasser.
27. Sistepost. Løp opp 2 plasser.
28. Innløpet. Løp opp 1 plass. Veldig fornøyd med å komme inn helt fremme, og overrasket over egen form. Mon tro om ikke all treninga i vinter gir utslag?! ;) Jamma fikk beskjed om å orientere selvstendig og ikke bry seg om alle de udugelige natt-o-løperne.
Dette ble langt, og har du lest alt sammen blir jeg imponert ;)
1. etp er spesiell, og når hele er natt, blir det ekstra vanskelig.
Jeg tar den gjerne en gang til!
Det viktigste jeg har lært av dette er ang. forbredelser.
Det er viktig, moro og verdt det! Jeg er fornøyd med laginnsatsen og spesielt imponert over Geir og Vegards etapper.
Men tror ikke alle 10 løperne er godt nok forberedt til å greie en topp 30 plassering! Dette er min ærlige mening, og kan veldig gjerne diskuteres. Det er nesten obligatorisk, for det hjelper ikke å si man er godt forberedt hvis man ikke er det, og resultatet i år viste at vi ikke var godt nok forbredt til å nå målsetningene våre.
TIO i år var kjempebra, og jeg synes alle løp solide etapper!! Nå er det bare å tegne seg ei løype på det nærmeste kartet og komme seg ut. Selv har jeg trent 3 timer o-teknikk på 2 forskjellige kart i dag (mandag etter TIO).
Nå er Jamma langt ute på sin etappe, og sannynligvis på vei til 13.post, 20 min før neste lag. Tyrving, ensam i tet med 20 min ledelse... hvordan er det mulig? Jo, det kan du lese når Jamma forteller sin TIO-historie.

2.etappe: Jarl Magnus Berge



FØR FEILEN (tapte 7 min til teten):
Jeg hadde krysset veien og løp mot 4. post da jeg begynte å orientere strekket fra 14. -13. post. Jeg lå i en lang kø ca. 30 sek bak teten som tok et høyreveivalg på vei gjennom "gården". Etterhvert tok jeg av veien og løp alene opp mot 13. post. Jeg gjorde to fatale feil:

1. Jeg skulle på vei mot 1. post tatt en kikk på kartet og fått oversikt over hele løypa. Da ville jeg unngått feilen.

2. Det skulle lyst STORE RØDE VARSELSLAMPER når jeg valgt å forlate køen ALENE mot flere av verdens beste o-løpere. (Det er selvfølgelig helt usannsynlig at ingen fulgte etter). Jeg burde STOPPET opp. Sjekket kartet/løypa. Funnet feilen. Returnert til køen.

Tydelig at jeg i stundens alvor har mistet både normale orienteringsferdigheter og sikkerhetsnettet.

ETTER FEILEN (tapte 7 min til teten):
Løpingen er preget av "hals over hode"-løping uten noe flyt. Jeg ligger på etterskudd med orienteringen og har mange bom på 20 sek-1 min.

3.etappe: Bjørn Ekeberg



Det var første gang jeg løp på 1.laget, og med det hadde jeg litt press på meg. Vi hadde ambisjoner om å gjøre det bra, og da kunne verken jeg eller de andre gjøre feil. Den siste uke før TIO var jeg forkjølet, og fikk ikke trent som planlagt. Dette hadde kanskje ikke så mye å si siden jeg bare skulle løpe 6,8 km. Hadde trent en del natt, blant annet på påskesamling, og følte meg trygg på det. Hadde også løpt bra i 7manna og litt bra i Tyrinatta. Jeg gledet meg til å løpe ut i tet etter at Anders og Jamma hadde løpt…

Jeg fulgte med på storskjermen da jeg varmet opp. Det kom mange løpere på en gang, og det var vanskelig å få oversikt. Jeg så aldri Jamma, men regnet med at han var i klyngen som lå ca 4min etter teten. Stod derfor klar en god stund ved kartet og ventet og ventet. Jeg fikk etter hvert mistanker om at ikke alt hadde gått som det skulle, og da han kom inn hadde det gått ca 14min siden teten vekslet.

Jeg løp ut alene, og kom ikke i kontakt med noen før jeg ble tatt igjen av en kar halvveis til første post. Han hadde et passe tempo, og jeg hang meg på. Det ble en liten bom til 1.post pga at jeg ikke hadde noen siste sikre holdepunkter før det diffuse partiet etter myra. Ble alene i skogen, og så ingen før halvveis på langstrekket til 2.post. Ledet en liten klynge på 4 mann inn i 2.post, og delvis ut av den. La meg bak på strekket til 3. fordi jeg var litt usikker på veivalget. Mistet kartkontakten på strekket, men klarte å lese meg inn igjen rett før posten. Brukte nok litt tid på det. De to neste postene gikk i en veldig detaljert og vanskelig skråli. Jeg løp på retning, og leste meg fint inn inn mot posten. Her møtte jeg mange surrehuer som løp i alle retninger. De neste to postene gikk bra, og jeg løp nå sammen med 10 andre. På posten før TV-post kom jeg skeivt ut og la igjen ett minutt. Klynga derimot løp rett i og ble borte. Nå var det bare løping igjen av løypa, og jeg løp alt jeg kunne etter TV-posten for å finne noen som Torbjørn kunne løpe ut sammen med på långa. Tok igjen 3 stk på de siste postene før mål, og fulgte de inn.

Dette var ikke noe perfekt løp, og jeg tapte i overkant av 5 min til teten. Har ikke noen bedre forklaring på det enn at jeg var litt usikker og passiv i starten av løypa. Løp mye alene, og turte ikke være selvstendig, og løpe der jeg hadde tenkt. Allikevel er jeg greit fornøyd. Klarte meg uten de store bommene. Men det var ikke bra nok hvis jeg hadde løpt ut i tet, men det gjorde jeg heller ikke…

4.etappe: Torbjørn Sagberg



Hele vinteren har jeg ventet på og trent for denne oppgaven. Mang en o-teknisk økt har blitt avsluttet med 4-5 strekk i høy fart og mest mulig på karthusk, bare små glimt på kartet for å bekrefte at jeg var rett. Legger og lår var i perfekt stand og formen var stigende. Alt lå an til en knallavslutning på Tyrvings lag... Så ble Audun syk. Det så mørkt ut da jeg la ut på sisteetappen som plutselig hadde blitt longa natten. Hadde heldigvis vært forutseende nok til å ha trent noen nattøkter og sammen med gode råd fra longa-veteran Hoff, var det ved godt mot jeg gjøv løs på de 18 km med lykt på skallen.

Planen var å holde følge med teten, men det viste seg å funke dårlig. Bjørn kom inn rett bak en 5-6 andre løpere, og med en høy utgangsfart var jeg snart i ryggen på dem. Steike som det gikk unna. Føltes som samme tempo jeg hadde på sprintcupen noen dager tidligere. På vei under veien fra 3.post tok jeg kommandoen i gruppen ut på langstrekket. Det var tydelig at en del ville rett på, men ved å øke tempoet ytterligere fikk jeg den ønskede respekten, og de andre gutta la seg inn på rekke. Litt surr på slutten av strekket, men sikker inngang og minimalt tidstap. Lett strekk til 5. men litt tricky inngang. Ligger først og roer tempoet for å sikre. De andre komemr opp på siden av meg og dundrer på videre. Burde selvfølgelig fortsatt i mitt eget tempo, men uerfaren med slike nattetapper henger jeg meg på: 2 min bom. Vi går nå inn i et vanskelig område, ca der Anders lekte med resten av feltet... Klok av skade la jeg meg bak og kontrollerte istedet. Gikk brukbart nesten hele veien i det grønne, men på 12. kom det en ny sleiv som ble til et par minutter. Etter TV-posten kom dagens latterligste post, ett nano-søkk mellom stup og skrent. Mer tid gikk, men jeg så nå at gruppen hadde vokst seg kraftig mye større. Var først på 15. post, starten på langstrekket tilbake til TC. Ble liggende i et tråkk litt til høyre for køen og drev stadig lenger fra de andre. Ga gass og løp på grov kurs gjennom de flate, grønne diffuse områdene. Passerte noen stier og leste meg inn på vei under en kraftlinje. Så noe skuffet en bønsch lykter foran meg og regnet med at det var halen på samme gamle toget. Hentet dem lett inn og kunne konstatere at dette var noen nye ansikter. Tok dessuten et glimt på klokken; en drøy time hadde jeg vært ute, burde ikke være mer enn 30-40 min igjen nå. La inn et lite ekstra gir, og forbi publikumsposten kunne jeg høre en oppmuntrende og engasjert Tyrvinggjeng som ikke hadde annet fore enn å gaule ut i mørke natten. Fortsatte i fint driv, men måtte snart slite med å henge på halen av et nå drøyt 20 mann langt tog.

Toget gikk fort, men langt fra rett. X antall minutter ble lagt igjen på postene etter passering. Resten av løypen var nå en tilnærmet rett linje tilbake til TC, og gruppen hadde nok en gang rust på uten å lese nok kart. Begynnte nå å bli skikkelig kjørt og orket ikke mer av denne gjett og sjekk løpingen. Tok meg sammen, leste kartet og kunne lure meg ned til posten sammen med Christer Nygren fra IK Thor. På vei til neste post var det mang en sjel som lurte på om vi hadde vært på posten, eller var på vei til den. HEHE!!! Tydelig at kameraten min ville kvitte seg med de andre, og opp bakken til 23. hadde vi nest og tredje beste strekktid. Var for alvor på vei ned i kjelleren og innså at jeg nok måtte slippe ryggen snart. Prøvde til og med å tømme i meg MAXIM gel uten vann til å skylle med... Men halvveis til 25. var det ikke lenger noen bønn. Slo om til eget tempo og kom meg vel til posten, samtidig med IK Thor... Konsentrasjonen ble borte, og det ble en kraftig sleiv på 26. Over hogsten til 27 og 28 stivnet et venstre kneet og et par løpssteg ble erstattet med hinking. Men kom meg hel til veksling drøye minuttet foran klyngen og kunne sende Geir ut i den posisjonen han bad om - 'litt bak i køen, takk...'

5.etappe: Geir Hoff



Litt bak i køen hadde jeg sagt til Torbjørn, men helt aleine da… Var bare å gjøre det beste ut av det. Men first thing first!!

Etter en del middels løping på uttaksløpene og ikke fullt som mye trening i år som i fjor så var en pojkstrekka jeg sikta mot i år. Men jeg var usikker på om jeg kom på 1.laget i år. Fikk mitt klarsignal på vei hjem fra Tyrinatta. Geir du skal ha femte!! Ok sa jeg.. En ren kort nattetappe. Er i form nok til det, men en uvant tanke da jeg de siste årene har løpt 4 långa og en 2.etp. Dette var nytt for meg.

Jeg gjorde mine forberedelser, og forberedte meg på at vi kunne ligge langt framme etter 4 etp., men slik ville det ikke helt for oss. Jeg hadde fått litt tips fra Bjørn og Konst som hadde løpt hver sin 3.etp., og det var veldig kjekt å ta med seg. Jeg løp ut rundt 30 min bak tet, og stipuleringa til arr. slo litt feil så det begynte å bli lyst da jeg skulle ut på min nattetp.

Jeg kjørte på fra start innover flata og hogsten, kryssa over fortsatte gjennom myrområdet. Løp på kurs og kom opp på veien der hvor jeg skulle. Hadde kontroll på høydepartiet og skulle bare litt til høyre, men fikk en liten sving da jeg ikke så posten med en gang. 15 sek.

Mot 2. dro jeg rett på mot veien, og vurderte høyre rundt på vei og sti, men da jeg så at hogsten så bra ut å løpe på valgte jeg en mer rett på løsning. Kom ut på stien, tok den et lite stykke og fortsatte langs vegetasjonsgrensa, noen åpne småkoller og åpne partier inn mot posten. Rett i. Hadde holdt et bra tempo.

Mot 3. valgte jeg å dra venstre ut på vei for å få sikrest inngang og kunne holde tempoet oppe på veien/stien. Rett i. 4. og 5. var kortstrekk og litt mer finorientering. da Sleit litt med å få ned tempoet og fikk hhv. 15 og 10 sek tidstap.. Litt irriterende. Hadde tatt igjen en mann, men samtidig dukket Halden 2 opp. Så ikke hvem det var i farten, men mot 6. kjørte vi på over det flate partiet og ned på stien og kurs rett inn i posten. Tempoet var bra og orienteringa fungerte også. 7. og 8. var TV-poster. Bare å løpe på.

Orienterte sikkert og greit på kurs sydover mot 9. og holdt greit følge med de andre. Rett i. Så på kartet og så at det var grei orientering ned mot flata og slutten. Dro på ned mot stien kryssa den og hadde bra kurs mot hogsten. Skjønte at det var gafling men hadde full kontroll på retningen, Halden 2 tok en sving bortom den andre, men løp feil og stempla likt med meg på 10. Da så jeg at det var Bjørlo. Det forklarte den raske og sikre orienteringa. De to neste var enkle og der var bare å løpe på inn til siste post. Forstod at dette var et godt løp da gutta heia som gale i svingen!

Etter å ha gitt alt i spurten, lå vi på 55.plass og Bole fikk sitt kart…

6.etappe: Christian Holmboe



I min 18. tio-start skulle jeg løpe uten lykt for 2.gang (sist var 9.etp på Tyrvings 3.lag i 1989). Det krevde litt omstilling og motivering etter en treningsvinter der 9 av 10 økter gikk med til å tenke nattorientering og TiO-mila. Jeg hadde trent jevnt siden begynnelsen av februar. Opptil 5-6 økter per uke er mye for en avdanket H35 løper med et eneste treningsmål: Nattetappe på TiO, men så viste det seg altså at tilpassning
til TV gjorde at over halve stafetten skulle gå i dagslys.

Jeg tenkte mye på oppgaven på forhånd. Jeg var innstilt på to mulige scenarier. a) Geir kom inn med teten og jegg ville måtte bite beinhardt i ryggen på noen av verdens beste o-løpere for å henge med rundt i en snau time. b) Vi var hektet noe av og jeg måtte sette maks fokus på å holde farten oppe og tåle å ha det fysisk vondt for ikke å tape for mye tid på ren løping. Det o-tekniske bekymret meg lite. Jeg har gjort dette noen ganger før og de få øktene jeg fikk på kart etter påske ga den bekreftelsen jeg trengte på at jeg ikke hadde glemt hvordan kart og kompass funket.

Det ble scenario b. Geir kom når han skulle - Greit med lagkammerater som man kan stille klokka etter. Sammen med ham kom Haldens 2.lag og jeg så at det var Erik thorson som skulle ut. "Fint med en fartsholder" - tenkte jeg, "men orienteringen får ta meg av selv". Etter litt bretting fant jeg førstestrekket på kartet. hardt høyre ved startpost. Men hvorfor løper Thorson 45 grader venstre? Har jeg blingsa. Sjekker kompasset og ser teksten i kartkanten som indikere at jeg skal rett vestover, men det er jo tilbake til samlingsplass. Stopper 10m etter startpost og bretter ut hele kartet. Hvor er nord? Hæ? ..men i h&%€#. De har trykket reklame på tvers langs kartet. Da kommer Thorson i fullt firsprang på veg tilbake og jeg kan gå tilbake til min opprinnelige plan. Full rulle sørover. Full rulle mot 1.post. Det går fort, men jeg spikrer posten, mens Thorson forsvinner virrende på jakt etter sin gafling. På møtet fredag kveld ba jeg alle gutta på laget om å være nøye med siste sikre og kurs i det flate området. Raser over hogsten mot andre og skrår på måfå inn gjennom småskogen på jakt etter post i grop. Hva skjedde med siste sikre...? Tråkker omtrent på posten i det jeg raser forbi og summer meg først 50-100m lenger frem. Leser meg inn, men vinkler nok en gang bare ca og får enda en fiskekrok. Nå får det være nok. Til 3. går det på pinlig kurs. Driter i stier. Det går like fort i skogen og korteste veg er rett linje. Mister kartkontakten ved publikumsposten. Her er det jo umulig å lese kartet, selv i flomlys på kjøkkenbordet, men jeg er heldig med traseen og taper ikke tid. Mot broen løper jeg inn Thorson og han andre vi løp ut med. 3 mann avgårde på langstrekket på 3 forskjellig vegvalg. Jeg kjører rett på igjen, men banner stygt da det viser seg at den hvite skogen fortoner seg som en steinrøys bare avbrutt av noen kvisthauger og søkkvåte små myrer som jeg ser ut til å havne i mange av. Lar meg irritere over dette, strever med å holde trøkket. Taper tid og mister konsentrasjonen. (Senere viser det seg at de aller beste (både damer og herrer (f.eks Emil W) har løpt samme vegvalg, så det gikk sikkert ann å gjøre det raskt hvis man var tøff nok.) Kommer meg til slutt gjennom og finner tilbake til flyten og tempoet. Begynner å bli sliten, men sier stadig til meg selv "kom igjen for h&%€". Dette har du pint deg gjennom bunkevis av mølleintervaller for å trene til. Det skal gjøre vondt eller kan du angre etterpå... Postene sitter der de skal. Passerer Thorson igjen rett ved 12 post i det vanskelige partiet lengst nord. Han står og ser seg forvirret omkring. Finner 13 etter en kort stopp 5m fra skjermen. Stanger i gjerdet på veg til 14. og blir nok en gang innhentet av Halden2. Vi har følge på småstrekkene til höyden. Så er det langstrekk hjemover. Jeg pleier å sky bakker og oppsøke veg rundt. Denne gang var det Thorson som dro ut mot jordet og veien til venstre, mens jeg dro over åsen for å få finere innløping. Tar 50m på det og er først på posten. Bånn gass mot de siste postene og inn på oppløpet etter et nesten oppskriftsmessig løp. Det var som det pleier på TiO. Bare mye mindre mørkt, og denne gang var klynga på 50 mann med lykt som virrer rundt erstattet av en overivrig svensk jr for Haldens 2.lag. Takk for følget til Erik. Det ville blitt en ensom tur ellers... Nå blir det å holde formen ved like gjennom sommeren og satse alt for å løpe enda fortere neste år - og så er det bare 3 år igjen til 2010. Da vil jeg ihvertfall ha natt.

8.etappe: Morten Christophersen



TIOmila var vårens store høydepunkt. Etter å ha løpt noen gode nattøkter i påsken, følte jeg både at jeg behersket natt og at jeg kunne henge med relativt gode løpere langt fremme i stafetten. Nå endte jeg riktignok på en dagetappe og litt lenger bak teten enn vi hadde håpet på, men det var ingen grunn til å ikke løpe like godt.

Ut fra start fant jeg en fin rygg, og vi hentet raskt inn flere løpere. Flere løpere tok initiativet i den klyngen som hadde dannet seg, blant annet Tyrving. Før halve løypa var tilbakelagt var Østmarka innhentet med fem minutter. En liten sleiv gjorde at jeg endte bakerst i køen, men i løpet av et par poster var jeg igjen i front. Klynga var da blitt ganske stor, og vi hadde kommet så nær mål at et finsk lag satte inn sluttspurten med i underkant av ti minutter igjen å løpe. Jeg forsøkte å følge, men gikk på en unødvendig bom på fjerde siste post. Den siste biten inn til mål gikk greit, og jeg kunne sende ut Vegard først i klyngen på den nest siste etappen.

Den tiden jeg presterte var ikke noe å skryte av. Det var heller ikke resultatet på etappen. Men jeg gjennomførte et sikkert løp uten å ta noen store sjanser. Med et unntak hadde jeg bra kontroll o-teknisk hele veien. Neste år blir jeg forhåpentligvis avløst av den yngre garde – med jevn og sikker stafettløping. Og da kommer Tyrving til å være med å sette sitt preg på TIOmila, også etter publikumspost på 1.etappe.

9.etappe: Vegard Brox



Det ble en spesiell oppkjøring til Tio for min del, der jeg først skulle løpe kort nattetappe på andrelaget, deretter ble flyttet til en lengre nattetappe på andrelaget, for så til slutt å få niende på førstelaget. Hadde selvfølgelig ønsket meg en plass på førstelaget i utgangspunktet, så det var morsomt å ende opp der til slutt likevel.

Morten sendte meg ut i front av en klynge, og flere av disse satte tempo helt fra start. Jeg hang med så godt jeg kunne på de første strekkene på flatene, og på et langstrekk etter veipasseringen, men ble forbiløpt av noen lag, inkludert Østmarka, som vi jo skulle slå... Etter langstrekket kom vi ut i et mer småknudrete og mer o-teknisk krevende terreng, og tempoet gikk litt ned. Jeg var litt vekselvis alene og sammen med andre, styrte til riktige gaflingsposter, og det gikk ganske greit. Litt etter å ha stemplet på en gaflingspost ser jeg plutselig Østmarka-løperen stå på en kolle og speide forvirret rundt. Han endte 5 min bak meg til veksling, så der var den kampen avgjort :)

Det går greit videre, selv om jeg etter hvert mister klynga jeg gikk ut sammen med. Kommer tilbake på flatene, begynner å bli litt sliten og tempoet er ikke helt så høyt som det burde være. Jeg trenger en vitamininnsprøytning, og den kommer som bestilt i form av at jeg blir tatt igjen av Halden 2 og et svensk lag. Jeg bestemmer meg for at de SKAL jeg være med til veksling. Hang meg på og løp det jeg kunne. Trodde flere ganger at jeg måtte slippe, men overrasket meg selv med å fortsette å henge på. Først rundt sistepost begynte det å bli litt luke, det var vel omtrent da det begynte å svartne for øynene... Sto på det jeg kunne de siste meterne og skal i alle fall ikke beskyldes for å ha spart på kreftene :) Sendte Graham ut og var godt fornøyd med løpet. Tapte noen plasser, men tidsmessig var det slett ikke ille. Det var jo synd for laget at Audun ble syk, men for min del ga det en veldig morsom opplevelse. Min beste Tio-opplevelse så langt! :)

10.etappe: Graham Gristwood



Link to my map

My first TIOmila and I am fully prepared to run leg 9. Then Audun pulls out and suddenly I am running either leg 4 or 10. Fortunately it is leg 10 which spares me 18km in the dark. But it is not until the morning that I actually find out how long leg 10 is. Up at 4.30 to be driven to the event, I was there with plenty of time to spare as I didn't start running until 9am.
The course was set at 14km, and I was fairly nervous. I started just behind Halden 2nd team, and caught them up on the way to the first control. I really enjoyed the fast open forest, and the more technical areas broke it up nicely. I was running very well, and had even pulled away from the Halden runner slightly when Mattias Merz caught us both up. Both of us tried to stay with the flying Merz, and I managed for about 3km before I had to give up (Bartak, the Halden runner, managed to stay with him to the finish). That took me round to the spectator control, and I was still running well. After that though, I started to tire, I wasn't running with anybody any more, and worst of all, I started to get stomach cramps. I kept going, but I was losing concentration and made a stupid 2 minute mistake, and my speed was dropping off too. I managed to pull it together by the end to beat in a couple more teams, but the splits show that at the spectator control Merz had caught me by just over a minute, but after that he took another 6 minutes out of me over 5km.

After the race I still felt awful and it took about an hour for my stomach to settle down. We finished in 48th place, and I pulled up 7 places, taking 35th best time on last leg. I was pretty pleased with my run, especially before the spectator control.

Damelaget

1.etappe: Ingunn Weltzien



TIO var årets første store begivenhet. Jeg hadde fått 1.etappen som jeg ønsket og var veldig tent! Før har jeg tenkt at det lønner seg å være nokså langt fremme i feltet ut fra start. Da jeg så at flere hundre damer skulle samle seg i en innsnevring rett etter start der merkebåndene bare var 3m fra hverandre, ble jeg litt bekymret for en skulder som fortsatt er ganske laus i leddet. Jeg måtte legge om taktikken litt. I starten var jeg veldig obs og hadde nok med å passe på hvor jeg løp slik at jeg kom meg skadefri ut fra start. Da vi kom inn i skogen var det på tide å avansere. I stedet for å løpe i kaoset og følge køen langs stien som alle andre, løp jeg heller i terrenget ved siden av stien. Bunnen var jo like fin der. Da kunne jeg både lese kartet og løpe fortere. Det er ganske mange uselvstendige løpere på 1.etappe, så man kan tjene mye på å tenke selv. Jeg tok eget veivalg til 1.post og løp rundt hogstfeltet som jeg hadde sett før start at var ganske kvistete i motsetning til den fine bunnen ellers i silketerrenget. På 1.post var jeg plutselig langt fremme. Jeg ble positivt overrasket og fokuserte videre på å fortsette å konsentrere meg om mitt eget løp. Jeg spikret de neste postene. På slutten var jeg først sammen med Delta og Järla. Dessverre fikk jeg en postbom på slutten, noe som var utrolig irriterende! Det er litt uvant at postene er så gjemt, men det er noe man må finne seg i, sånn er det i Sverige. Da jeg løp ut fra denne posten så jeg en liten klynge på fire løpere. Da skjønte jeg at jeg hadde blitt tatt igjen og at de to andre jeg var sammen med var foran. Det var bare terrengløp de tre siste postene, og det viktige da var å hente ut de siste kreftene og forsøke å hente inn de foran for at Ida skulle få en best mulig startposisjon.

2.etappe: Ida Tiltnes



… det var ingen overraskelse at Ingunn kom som en vind gjennom växlings follan helt fremst i køen. Tror aldri jeg har vært så nervøs før et løp før, men visste jo at skogen er skogen og kartet er kartet, uansett hva nervene sier. Tidlig veksling var ikke så veldig skummelt, var godt forberedt på det, og kunne ikke gjøre annet enn å løpe det beste jeg hadde og se hvor lenge det holdt.

Var alene på første posten, det var tydelig at de som var rett før og rett etter meg hadde forskjellig gafling. Så noen løpere her og der de neste par strekkene, men løp mitt eget løp. Var ikke så veldig vanskelig orientering, og jeg fikk opp farten litt. Det skulle jeg ikke ha gjort. Neste strekk ble en bom på 1-2 min. Er visst ikke så lett å se forskjell på høyder og groper når man leser kart i høyere fart enn normalt. Jeg fant tilslutt posten etter litt vrimling inni ett grøntfelt, og la meg behagelig inn i køen. Dette gikk da ikke fort, tenkte jeg med en gang og bestemte meg for å plukke noen løpere. Det var sti og flatt de neste strekkene, og da var det bare å løpe på! Passerte publikumsposten, fant riktig gafling med litt flaks, og havnet etter hvert i en gruppe med passe tempo. Ble litt frustrerende løping i midtpartiet av løypa. Løp i samme kø lenge, og følte egentlig jeg hadde krefter til å løpe ifra på strekket. Frustrasjonen kom av at disse ”gamle damene” var jo mye bedre orienterere enn meg, og de tok meg alltid inn på vei inn i ringen! Dette var jo også til hjelp, så jeg skal vel egenntlig ikke klage J.

En del langstrekk ble gjennomført på denne måten og da vi var så langt vekk fra samlingsplass som mulig i løypa lå jeg likt med NTNUI. Løperen var visst nesten like PR-kåte som Anders, for hun la plutselig inn en skikkelig spurt opp mot kameraposten, og jeg mistet ryggen. Følte det var på tide å løpe forbi klynga, så tok litt sats og hoppet forbi nr en i køen ned en kolle. Så ryggen til NTNUI klyngen femti meter foran meg, og begynte å fokusere på den i stedet for den køen jeg lå i. Satte opp tempoet, og plutselig var jeg alene. Klynga foran hadde annen gafling og forsvant over haugen, og klynga bak var bak. Løp strekkene mot slutten alene, og Tiomila begynte nesten å bli litt urovekkende uten en eneste løper å høre eller se. Ute på det siste hogstfeltet inn mot samlingsplass kom det en klynge inn fra høyre side, og jeg la meg sammen med dem. Passet meg perfekt, da kunne jeg prøve å ta noen løpere i spurten også! Henging småstrekkene inn funket fint, og det var selvfølgelig en del damer som ennå ikke hadde lært seg å spurte ordentlig…

3.etappe: Anniken Weber Nielsen



Ja, så var det tid for Tiomila og hengeetappen for tredje år på rad. Tredje etappe har liksom blitt ”min” etappe de siste årene på grunn av mine manglende o-ferdigheter. Det har for det meste vært å få kartet av 2. etappen, brette det, sjekke kurs og så finne nærmeste person og henge seg på! I fjor lå vi et godt stykke bak i køen da jeg løp ut, og det var bare å løpe sikk sakk mellom alle damene og plukke plasser. Men i år derimot, kom vi inn med teten på første etappe og rett bak teten på andre. Ida sendte meg ut rett bak en svensk jente og vi løp sammen mot første post.

Jeg var ganske spent på løpeformen min før start, for mye sykdom i vinter hadde ført til lite hardtrening de siste månedene og jeg husket rett og slett ikke hvordan det var å presse seg! Men med høy fart ut fra start var det ikke rom for å tenke, jeg hadde nok med å holde følge.

Og jeg holdt følge, men jeg kjente straks at kroppen ikke var som den skulle. De første postene gikk greit, ingen bom, men det kom mange bakfra og jeg begynte å tenke at ”nå faller vi mange plasser nedover”. Kroppen løp ikke så fort som den hadde gjort de siste årene, jeg slet med å holde farten oppe og lurte faktisk på et par ganger om jeg skulle stoppe og gå litt. Men jeg tok meg sammen og løp det jeg hadde. Det ble ikke akkurat noen bomm resten av løypa da jeg hadde så mange løpere foran meg som visste hvor vi skulle. En sleiv her og der fordi jeg hang meg på feil løper, men ellers gikk det bra. Jeg fulgte køen inn og klarte å presse inn en liten spurt mot veksling. Jeg var ganske irritert da jeg kom i mål fordi jeg trodde jeg hadde tapt så mange plasser, men det viste seg jeg hadde løpt opp en plass og ble sånn passe fornøyd med det.

(29.05.2006)

   
   
   
   
   
   
   
   

!