Orientering | Friidrett | Hovedstyret | Barneidrett

Hjemme etter vår-jakt i Skåne


For et par dager vendte en gjeng Tyrving-løpere (Anders, Anne, Frode, Kristin, Morten C, Morten NP og Sunniva) samt Maren Kaarby og Jorid Flatekval hjem fra en jakt etter alle o-løperes drøm gjennom en lang vinter - våren! Elitesamlingen i Skåne var et faktum, men fant vi egentlig våren, eller spilte naturen oss et puss?

En kald og forblåst lørdag morgen dro en gjeng Tyrving-løpere og nesten-Tyrving-løpere på jakt etter alle o-løperes drøm gjennom en lang og kald vinter; våren! Rennende bekker, blomstrende blåveiser, hestehover i full prakt, sangglade fugler og glade dyr og mennesker. Endelig skulle dette bli virkelighet etter flere måneder med snø til lårene og minusgrader på 10-tallet.

Etter en lang kjøretur til Skåne, nærmere sagt Hässleholm, fikk vi oss et støkk. Snøen lå tett i terrenget, rutene frosset igjen og det nærmeste vi kom fuglekvitter var temperaturmåleren som advarte mot sprengkulde. Endelig var vi kommet fram til elitesamlingen (- det stod heller aldri barmarksamling i innbydelsen).

Som så mange andre samlinger gikk første kvelden med til å snirkle oss gjennom svenske landeveier på jakt etter et bortgjemt sovested. Og langt inni skogen, ved en gærning av en hund, lå det, et stort hus bare for oss! For anledningen hadde vi leid et sommerhus (aner ikke hvem som bor der om sommeren…menmen) langt inni skauen med alle fasiliteter. Det var tross alt ikke så gæli å være på samling.


Neste dag fikk vi endelig gladgjøre våre vårkåte lår som i flere uker hadde kriblet og skreket etter litt barmark. Kompasset var for lengst funnet fram, og o-skoene polert. Første o-tekniske økt var et faktum. I et nydelig terreng med litt snø (nei…vi skal ikke klage) og en del minusgrader fikk vi tilfredstilt våre behov. For noen var o-teknikken litt mer glemt enn for andre, men likevel – det var artig!

Utenom å løpe rundt i skogene rundt Hässleholm, kjøre bil til og fra økter, drikke Maxim sportsdrikk, dunke i veggene, finne fettklumper på størrelse med hamstere i vasken, sove, samt å spise mat gjorde vi ikke stort.

Maten var for øvrig helt fenomenal. Hver dag disket noen opp med de lekreste retter; alt fra en praktfull lasagne til en genial soppsaus av sportssjefen selv. Ingen kunne sulte på denne samlinga – Nordseter var gått i glemmeboken for alltid.

Så heldige som vi var hadde huset vi bodde i alt man kan drømme om av inventar; dertil hører en parabol-tv med kanskje alle tyske tv-kanaler. Ikke rent få fikk praktisert tysken vi bare har pugget på skolen – oder was?

I tillegg til å høre dubba stemmer i en uke har vi sett mye på musikkanaler – mye! Hvor mange ganger har vi for eksempel hørt Elton John svinge i en trall med gutta i Blue, eller sett Justin Timberlake hevne seg på dama.


Uansett, dagene gikk med til mye trening i spennende o-terreng foran testløpene til Junior VM senere i år. Terrenget var stifylt, småkupert og sinnsykt mye kvist, men god bunn og mye muligheter for bom. Ja, vi har bommet, noen mer enn andre. Men vi har vel blitt bedre o-teknisk med samlingen, etter et kjempeopplegg av klubbene i Skåne som laget ferdigtrykte kart til oss, trosset snø og kulde for å henge opp poster.

Men likevel var det deilig å krype inn i bilen og sette kursen nordover, svippe innom et kjøpesenter for flesk og godis samt å kunne hoppe i senga hjemme, vel vitende om at vi kanskje er et hakk foran våre konkurrenter, enten de går milevis på ski, blir løpt fra av småbarn i Afrika eller studerer o-kart i stua. (01.03.2003)


!