Orientering | Friidrett | Hovedstyret | Barneidrett

Torbjørn Sagberg



Torbjørn Sagberg
Tyrvings elitegruppe 2006

Født: 18.05.1982
Sivilstatus: Student, samboer med Åsa
Adresse: Tors vei 11D, 7032 Trondheim
Telefon: 41323383

Torbjørn kom til Tyrving fra Stabæk først som H15-16 løper, og fikk fort gode resultater som junior takket være sin vanvittige løpskapasitet. Torbjørn vant NorgesCupen både som 18 åring og 20 åring, men til tross for det fikk han aldri med seg noe individuelt NM gull som junior. Han løp imidlertid for Tyrvings juniorlag som vant NM junior stafett på Konnerud i 2002, og han representerte også Norge i Junior VM i Spania samme år. Som senior har han oppnådd jevnt gode resultater, og løp på sølvlaget i årets NM på Konnerud. Så vi håper at det snart blir viktige løp på Konnerud igjen...

Meritter:



2005 2004 2003
Sølv NM stafett 4.plass NM stafett 27.plass NM stafett
18.plass NM mellom 33.plass NM lang 60.plass NM lang
26.plass NM spring 2.plass i Freidigstafetten med Team Judas 22.plass NM sprint
29.plass NM lang Nesten først på 1.etappe i Jukola
3.plass KM Sør-Trøndelag
1.plass KM stafett Sør-Trøndelag
1.plass sammenlagt i Kaffe-Kopp-Cup
1.plass dag 2 i Ceña Moravi (Tsjekkia)
Arrangør av BingO-Sprinten




Når begynnte du med orientering?
- Startet med tur-O som bitteliten og begynnte etterhvert som nybegynner i Stabæk IF. Var stort sett bare med på AB-karusell og andre nærløp, før jeg som 15-åring ble med på noe mer. Først C-løype, men gikk fort over til A-nivå, noe som resulterte i 8. plass på Hovedløpet og 3. plass i Blodslitet det året.

Og da var det naturlig å bytte klubb til Tyrving?
-Stemmer det... Hadde egentlig ikke så mye valg dersom jeg ønsket å komme noen vei med orienteringen. Ungdomsmiljøet i Stabæk var fraværende, mens Tyrving lokket med samlinger og et generelt bra treningsopplegg. Satte meg i respekt på intervallene allerede første vinteren...

Så nå ble det bare orientering?
- Ikke akkurat. Var nok først og fremst langrennsløper ennå noen år og dro nytte av det i o-løypa. Var ikke orienteringen som var min sterke side, derfor varierte også resultatene rimelig mye.


Juniortiden, hva vil du si om den?
- Den startet nå hvertfall bra. Vårsesongen som 17-åring innebar flere gode prestasjoner, og etter en litt dårligere periode på sommeren og tidlig høst, ble det en 4.plass som best i mitt første NM. Året etter, som eldst i klassen, ble nok resultatene jevnt over noe bedre. Jeg tok min eneste individuelle Jr. medalje, 3.plass på klassisk, og vant NC sammenlagt etter å ha spurtbeseiret Bøen i Blodslitet. Ble også tatt ut på juniorlandslaget etter den sesongen. Som 19-åring gikk det tungt. Skadene begynnte å banke på døra, og med kraftig betennelse i leggen greidde jeg såvidt å kvalifisere meg for Nordisk Mesterskap. Selv om sesongen langt ifra hadde vært god, hadde jeg ikke ventet å bli kastet ut av landslaget!

Men jeg fikk tatt hevn. Vårsesongen som sisteårs var det få som holdt følge gjennom skogen, og NC var i praksis avgjort etter O-festivalen. Jr.VM forbigår jeg i stillhet.

Tøft å bli senior?
- Ikke helt som å være junior, nei. Minuttene jeg tidligere kunne løpe inn etter en bom lot seg ikke lenger reparere. dessuten hadde jeg for stor respekt for klassiskdistansen og turde aldri dra på. Og på kort/mellom ville jeg nok mer enn hodet greide henge med på. Enkelte lyspunkt, og da særlig på stafetter, var det jo, men alt i alt var de første sesongene som senior tunge. I tillegg flyttet jeg til Trondheim for å studere, og hadde plutselig ikke lenger noen som lagde mat og vasket tøy for meg. Selv om det ikke var mye jobb, økte det totalbelastningen såpass at det gikk litt utover treningen og restitusjonen.


Men i Sandnes i våres løftet du deg?
- Til en viss grad, ja. Men etter mageoperasjon ifjor høst var ikke kroppen særlig blid med meg gjennom vinteren. Langdistansekne og muskler som låste seg gjennom hele treningsperioden gjorde at jeg ikke så spesielt lyst på sesongen. Men i Sandnes bestemt jeg meg for å dra til fra start, og selv med rimelig mye bom, holdt det til en fin plassering. Derimot likte ikke lårene behandlingen, og fortsatte krangle. Resten av sesongen har egentlig vært en kamp for å holde skadene såpass i sjakk at jeg får trent nogenlunde frem mot de viktige konkurransene.


Du nevnte at stafettene til tider hadde gitt deg positive opplevelser...
- Vet ikke hva det kommer av, men man gir gjerne litt mer når det står noen og venter på deg. Ikke alltid det slår positivt ut på løpstiden, men i det siste føler jeg at stafettene har hjulpet meg til å bli bedre individuelt. Ikke bare får man en følelse av tempoet de beste har, men man lærer også av å se andres valg ute i skogen og ikke minst av å se hvor mye man kan tjene på å ha kontroll inn mot postene. Slippe de små svingene. Har løpt 1.etp på Jukola 5 ganger nå. I starten brukte jeg mye krefter på å avansere i køen på strekket, for så å få en krok på posten. De siste årene har jeg derimot brukt kreftene på strekket til å hindre andre i å avansere, for så å plukke plasser på postarbeiddet.


NM iår må ha vært en stor opptur?
- Etter 4.plassen på stafetten ifjor hadde jeg egentlig bare et mål for NM, medalje. Fikk trent bra de første ukene etter sommeren, men så slo beina seg vrange på ny. Siden jeg da ikke kunne trene så mye, valgte jeg å prioriterte høyøkter på kart, ganske enkelt fordi det er mest relevant. Var ikke sikker på om beina kom til å orke løp 4 dager etter hverandre, men valgte likevel å starte på alt. Fikk jo også en bra start på klassisken, og med bedre treningsgrunnlag kunne det holdt litt lenger enn 5.post. Men som sagt var det stafetten som var det viktigste for meg under årets NM, og da Audun knuste de andre på sisteetappe, var sesongen reddet.


Men selv om du studerer i NTNUI-land holder du deg i Tyrving. Hvorfor det?
- Ja, si det. Har alltid trent mye alene, så sånn sett er ikke klubben så viktig i det daglige. Dessuten er man veldig velkommen på NTNUIs treninger selv om man ikke løper for dem. Kretsen her oppe gjør en meget god jobb med ukentlige o-tekniske opplegg, så klubben er nok ikke like sentral her som i Oslo-området. Var likevel nære å gjøre et bytte for et år siden, men Tyrving strakk seg langt og viste at de var veldig interessert i å beholde oss (Audun og meg) i klubben. Den kanskje største fordelen med Tyrving er at de legger opp planene etter ønsker fra de som satser mest i klubben, og tilpasser opplegget slik at alle kan få det som de ønsker.


Så du kommer alltid til å løpe for Tyrving?
- Tyrving er klubben min og jeg har livstidsmedlemskap, men det betyr ikke at jeg ikke kan komme til å dra andre steder for å hente nye impulser, til beste for både meg og klubben. Men som sagt er Tyrving klubben min, og jeg vil nok alltid vende tilbake.

Nå som det nærmer seg jul står det vel mest eksamen i hodet ditt?
- Nei, langt ifra. Viktigste før jul er Bing-O sprinten og Tyrving DVD'en. Her fokus ligger for tiden, så eventuell eksamenslesing må presses inn dersom det blir noe tid til overs. (06.03.2006)


!