Diskusjon

Etter en innholdsrik helg der det var mye følelser i sving fikk vi som vanlig en fin busstur hjem. Der fikk vi rikelig med tid til å analysere alle aspekter ved 10MILA og dens utallige mulige utfall. Mye kan skje på en stafett og vi var enige om at stafettløping er stor forskjell fra individuell løping. Men hva skal gjøres for at vi skal blir SKIKKELIG gode på stafett?

Tio-løperne fikk ytre seg på bussen i et forum som nå har funnet veien til nettet. Nå kan vi se resultatet og få flere innspill fra andre fra klubben vår, og som du kan se hvis du leser videre, er det de merkligste ting som spiller inn på en TIO-helg.

10MILA er moro uansett hvordan det går, det er noe med natta. Men det er ikke til å stikke under en stol at å se Geir på förvarning på 11.plass, det er ikke så dumt det heller...

Egen Kokk:-) (trene mer og riktigere)

Egen samling/tenakveld for kandidater til førstelaget, hvor "nøkkeletappe" blir forhåndsfordelt. Tidspunkt: 15.januar.

Åpenhet om de enkeltes styrker/svakheter/arbeidoppgaver før og under stafetten på en støttende og positiv måte.

SverreL:
Mer spesifikk trening/spesialisering på de enkelte etappene.

EirikN:
Mer målrettet satsing. Leie eget ungdomstelt (slipper bråket (stemninga?))

Niklas:
Bedre sovemuligheter.

Bjørn Thomas:
Reise ned tidligere og øve stafett/taktikk i svensk skog.

Torkil:
Enig med Anne og Eirik.

MortenC:
Relevant(e) samling(er) med fokus på (sikker) stafettløping.

HenningS:
Sikker løping. MEr ansvar for egen prestasjon.

NicholasM:
Mer fokus på sikker stafettløping. Mer avslappet holdning, der vi stoler på hverandre

GeirH:
Tenke lag mens man løper.

AndersT:
Alle må trene mer på å løpe alene og fort gjennom skogen på 5min/km.

LeifS:
Toppe laget i starten for å henge med lengst mulig + prente inn strategi for sikker løping. Forørig enig med Torkil!

KaareH:
viktig med en plan hvis 1.lags løpere som har fått en etappe blir skadet/syk. Hvem eretatter hvem og hvordan omrokkering skjer.

DagKolberg:
Må ha fokus på stafett gjennom trening på vinteren. Vite hvem som satser slik at man kan bruke innsats på disse for å byegge laget.

ArneT:
Mer humor, mindre selvhøytidlighet i lagbyggingen. Orientering er mer gøy / mindre arbeidsoppgaver; det er gøy å løpe fort og sikkert. Enig med Leif og Henning.

RannveigØ:
Fortsette å trene variert. Bra oppfølging. Skygging på trening.

BjørnE:
Følge merkingen på kartet. Det går strek fra 1. til andre og fra 2. til 3. post.

TomH:
Schnell und engriffig startes.
Im Mittelteil beschleunigen
und an Schluss voll sprinten!!

ZsuzsaF:
Påskesamling i Sverige i TIO-terreng.

En svensk erfarenhet som er verdt å merke seg:
"Många löpare verkar tro att varje sträcka är en tävling, och resultatet av sådan löpning blir kanske inte alltid det bästa för laget. Vill man nå framgångar i en mångmannakavle så gäller det att alla inser att tävlingen varar från första sträckans start till sista sträckans målgång."

Enda en svensk erfarenhet (fra WorldCup stafetten, men gyldig også for TIO):
- Är man inte med i tävlingen från början är det svårt att komma tillbaka, konstaterar förbundskaptenen Göran Andersson.

Jeg tror de fleste tar ansvar for egen prestasjon, selv om det ikke alltid kommer til uttrykk. At man fikk dårlig utgangspunkt eller dårlig følge er ikke en unnskyldning og fraskriving av ansvar, men deler av en forklaring på hvorfor man ikke løp bedre (selvfølgelig vet man innerst inne at det er ens egen skyld). For man føler nesten at man trenger en god forklaring når man kommer inn og det blir stilt spørsmålstegn med hvorfor man tapte 10min til Halden. I Tyrving er det ikke godt nok at man gjorde så godt man kunne, at man hadde en dårlig dag, dårlig flyt eller rett og slett ikke er bedre. For man kan faktisk ha dårlig flyt på TIO selv om man er aldri så godt forberedt. Men i Tyrving er vi ufattelig dårlig på å backe opp lagkameratene, og det tror jeg er noe av grunnen til at vi ikke blir bedre.

Jeg tror vi stilte med 10 herreløpere som var godt forberedt til TIOmila i år. Jeg tror ikke det er det som er skyld i at vi ikke gjør det bedre. Men jeg tror ikke at vi fungerer godt som et lag, orientering er også en lagidrett! Nils Arne Eggen snakker om at man skal spille hverandre gode i Rosenborg (spille på godfoten), Ingebrigt Steen Jensen det samme i en organisasjon eller i en bedrift. Men i Tyrving (ihvertfall på herrelagene) spiller vi hverandre heller litt dårligere. Kanskje fordi vi legger skylden på andre (det er ikke bra!), men neppe fordi vi fraskriver oss ansvar. Jeg vet godt at jeg ikke gjorde noen god etappe på TIOmila og at det er ene og alene mitt ansvar, men jeg var ikke bedre den natten. Men så vidt jeg vet var det ingen utenfor 1.laget som var bedre. Kanskje det er det neste år, så da er det en ny løper på 1.laget som får føle presset ved å være en av de dårligste på 1.laget.

For i Tyrving er det en utakknemlig oppgave å være en av de dårligste på 1.laget. Den beste vaksinen mot det er trolig å ikke kunne norsk eller ikke komunisere med andre Tyrvingløpere fra sesongstart til TIOmila. At vi pusher hverandre fremover gjennom vinteren tror jeg er bra, for da får flere trent bra gjennom vinteren. Men når TIO nærmer seg må det være slutt. Da er det ikke lenger noen som er det svake leddet eller de dårligste på 1.laget. Da skal vi være et lag, backe hverandre opp og føle at vi får tillit fra resten av laget (og fra UK!). Her er vi i Tyrving helt på jordet. Etter en dårlig sesongstart sier vi heller "nå må du skjerpe deg til TIO" enn å spørre "hva skal du gjøre nå for å være best mulig på TIO". Vi omtaler en gruppe personer som "de dårligste" eller "de svakeste på 1.laget", og vi snakker om at laget er ikke bedre enn det svakeste leddet. På den måten spiller vi hverandre dårlige fremfor å spille hverandre gode.

Selvfølgelig tar vi ansvar for egen prestasjon, men vi må også ta ansvar for andres prestasjoner. For vi er et lag. Når en spiller er dårlig er det hele lagets ansvar. Laget fungerer best når alle trekker i samme retning, når vi spiller hverandre gode. Det er ikke alltid så lett å være en av de dårligste på laget med det enorme ansvaret man pålegges i Tyrving, når så godt man kan ikke er godt nok.

O-Hilsen
Kokk på TIO'06

> Morten, fint å se (på en annen tråd) at du satser mot TIO neste år og vil pushe de som holder til i Oslo området på trening gjennom vinteren. Og er du god nok for 1.laget løper du selvfølgelig TIOmila...

Det er alltid frustrerende å føle seg som et av de svake leddene på laget. Men også i Tyrving MÅ det være godt nok at man gjorde så godt man kunne ! Å sammenligne våre prestasjoner med Haldens stjernegalleri tyder på manglende realitetssans.

Kanskje virker alt forhåndssnakket om topp 20 etc. mer prestasjonshemmende enn -fremmende ? Hvis vi senker skuldrene og går til etappene med et smil heller enn (prestasjons)angst, med fokus på sikker løping for laget, så blir resultatene så gode som de blir den natta. Og det er godt nok !

Jeg valgte å ikke skrive noe på bussen, ikke fordi jeg ikke har noen mening, men fordi jeg tror at 90% av de som leser det ikke ville forstå hva jeg mener med det...

Jeg tror at man for øyeblikket 'prøver litt for hardt', at det kanskje blir litt krampeaktig i alt som skjer.

Derfor kunne jeg godt skrevet at jeg var enig med Arne, Henning, Morten og sikkert en haug flere av dere andre. Hva er det som er viktig på tio for at vi skal løpe best mulig? Er det hvor mange ledere og kokker vi har med, eller er det viktigere at alle gjør så godt de kan med de forutsetninger man har?

Som mange av dere vet så løp jeg litt av en etappe for OSI 2 i helga, der var det bla. en løper som går på nybegynnerkurs nå og har løpt et løp, og som var skyld i at laget ble disket (feilstempling). Nå hadde ikke det laget andre ambisjoner enn å komme rundt (de lå vel hele tiden blant de 4 siste lagene), men de jentene var utrolig flinke på å ha det gøy sammen. Jeg tror faktisk i større grad enn jeg har opplevd i Tyrving (nå har jeg aldri vært noen stafettløper heller da..)

stort sett enig Siri, men det må være en balanse. Det skal jo være moro å satse, det er hvertfall derfor jeg gjør det.

Alle er forskjellig, og ikke sikkert jeg synes det hadde vært så positivt om vi hadde oppført oss som OSI-laget, uten å si noe negativt om det ;-)

men dette med humor og selvhøytidlighet, da tror jeg vi er inne på noe...

Jeg synes vi har det bra sammen jeg. Min følelse er ihvertfall at alle backer hverandre opp og vi er gode kamerater. Jeg kjenner alle på laget ganske godt, og prøver å være bevisst på å prate litt med alle og være tolerant og positiv. Man kan sikkert forbedre seg også på dette området, men vi må ikke gå rundt og tro at vi er så forbaska dårlige på slike ting.

Selv hadde jeg det moro på tio i år, og selv om det ikke er årets høydepunkt for meg så er det en veldig artig stafett uansett hvordan det går.

Men en ting det hadde vært moro å prøve neste år: være med ordentlig fra start og flyte på den medgangsbølgen utover i stafetten. Sette noen av de beste løperne på de to-tre første etappene. Så kan vi sende ut noen løpssterke folk på hengeetappene, f.eks Harald Berge eller Inge. På korte nattetapper kan vi kjøre noen sikre kort, det er svært begrenset hvor mye tid man taper på løpingen på disse etappene.

Noe som var veldig positivt på tio: kjempebra løping av ungdommene og juniorene! Og alle seniorene kan plukke ut noe positivt om sine prestasjoner, hvis dere bare vil...

> Jeg synes vi har det bra sammen jeg.

Bra!

For all del.. jeg hadde ikke blitt med på tio som leder for fjerde året på rad hvis ikke jeg hadde syntes det var veldig trivelig :)

> Noe som var veldig positivt på tio: kjempebra løping av
> ungdommene og juniorene!

Det er jeg også enig med deg i :) Tredjelaget til ungdommene gjorde vel at de fleste gikk på en smell når det gjaldt tippingen i bussen og annetlaget til herrene tok seg også veldig pent igjennom. Det var jo strengt tatt ingen av lagene som løp spesielt dårlig.

Lykke til på World Cup, Audun.
Du er Best!

Anders er en sånn positiv type som man trenger på et lag. Alltid engasjert og offensiv!

Så vidt jeg kan huske har han løpt gode etapper på hver eneste tio og jukola siden han var førsteårs junior. Det er imponerende, og noe jeg og vi andre kan lære av. Ikke noe negativt om resten av gjengen, men det er kjempebra å ha stafett-forbilder i vår egen klubb.